I all sin glans nu stråler solen!

Kjell Pahr-Iversen 2024 © Ådne Njå
Kjell Pahr-Iversen 2024 © Ådne Njå

I takknemlighet over Kjell Pahr-Iversen sin kunst, ønsker jeg å tematisere bilder i min egen samling - som et blikk inn i dette usedvanlige kunstnerskapet. Essayene vil stort sett følge den historiske utviklingen, og jeg vil prøve å si noe både om fasene og enkeltverkene - samt dele noen perspektiver til kunsten generelt. 

Pahr-Iversens kunst er for mangfoldig til å kunne samles inn under entydige, kunsthistoriske begreper. Men det er likevel noe som går igjen gjennom hele kunstnerskapet: troen på lyset, livet og gleden. Ikke som en fornektelse av ondskap og død, men motsatt - som et vitnesbyrd om at lyset er virkeligere og sterkere enn det mørket vi alle kjenner til. Også de mørkeste verkene av Pahr-Iversen gjennom-strømmes på subtilt vis av lys. Det er disse verkene, kanskje mer enn noen, som vitner om at gleden her er alvorlig ment.

Slik jeg ser det, er Pahr-Iversen ingen ringere enn malerkunstens Grundtvig - med samme ufattelige produksjonen, samme estetiske begavelse og med samme urokkelige vitnesbyrd om lysets sannhet og seier. Og ikke helt ulikt Jon Fosse tryller han dette underfulle lyset frem fra virkeligheten selv. Lyset er ikke bortenfor, det er her. Det ånder himmelsk over støvet. 

                               Forsidebilde: Utsnitt av Kjell Pahr-Iversen, I regnormens tid, 2004 90x70 Olje på lerret 


De nyeste bildene i samlingen

Totemikon 1988 Akryl på plate
Totemikon 1988 Akryl på plate
Ikon 2025 Akryl og indisk blekk
Ikon 2025 Akryl og indisk blekk
Litografi "Kunst for frihet" 1994
Litografi "Kunst for frihet" 1994
Uten tittel 1964 Fargekritt på papir
Uten tittel 1964 Fargekritt på papir
Gul glede 1969 Olje på lerret
Gul glede 1969 Olje på lerret
Ikon 2003 Olje på lerret
Ikon 2003 Olje på lerret
Uten tittel 1960 Fettstift
Uten tittel 1960 Fettstift

Essay - historiske og tematiske

Nettsiden er organisert som en blogg. De tidligste innleggende, som altså starter nederst, er viet en historisk gjennomgang av kunstnerskapet - med aktuelle presseklipp. De nyeste innleggene som står øverst har mer tematisk karakter.

Jeg antar at de fleste kjenner til Pahr-Iversens såkalte akvareller - blomstene og de fargerike ikonene. Å kalle disse for akvareller er imidlertid ikke helt treffende. Det er snakk om en helt annen teknikk, nemlig utvannet akrylmaling på lite-absorberende grafikkpapir – med konturer av blekk påført med en skråskåret bambuspinne. Det er en...

En gang for mange år siden, utenfor en platebutikk i Tübingen, ble jeg helt uventet så rørt at jeg begynte å gråte. I støyen kunne jeg ane musikk der innenfra, men jeg kunne ikke høre hva. Det viste seg å være Glenn Gould som spilte Bach sin Toccata i d-moll, BWV 913. Det usentimentale og nærmest mekaniske spillet hadde trengt...

Pastorale 1987 er for meg nærmest et uvurderlig maleri. Å komme inn til det om morgenen gir meg samme følelse som da jeg som liten stod grytidlig opp på julaften for å gå inn i stuen og se det vakre juletreet – med lysene og gavene under. Det var ren glede. Pastorale – det er benevnelsen på den musikken...

Dette maleriet har fulgt meg fra fødselen av. Mor og far fikk det til bryllupet i 1968. Det hang hos far, og så hos meg etter hans død. Det er som om livet mitt er stemplet inn i det. Det er fullt av minner. På godt og vondt – ofte godt, noen ganger vondt. I perioder har det vært...

Pahr-Iversen sin kunst er gjennomgående ikonisk. Den søker å formidle en virkelighet som kan gi oss fortrøstning og som kan reise oss opp. Dette er en forvandlingens, en metamorfosens kunst. Det rørende er at bildene selv, ikke bare jeg, ofte gjennomgår en omstendelig forvandling. Til forskjell fra østkirkelige ikoner, hvor motivet etter bestemte...

Forbarmelsen 1989, den 66 meter lange glass-malerifristen i Lilleborg kirke, er et av de aller viktigste verkene i Pahr-Iversens kunstnerskap. Det er ikke bare det mest monumentale verket han har laget, men det er også nyskapende som kunstuttrykk. Bevegelsen er her ikke oppover, som vanlig er i Pahr-Iversens kunst fra og med 70-tallet, og heller...

Døden og mørket er med i mesteparten av Kjell Pahr-Iversens kunst. Ofte indirekte hos bildets implisitte betrakter, altså den vi inviteres til å bli - som personer med behov for fortrøstende glede. Når så mange bilder av Pahr-Iversen er lyse, er det ikke fordi det mørke ikke er med, men fordi det legges på vår side av streken, så...

Kjell Pahr-Iversens kunstnerskap skifter karakter ved årtusenskiftet. Frem til da har utviklingen vært relativt lineær og oversiktlig, hvor de forskjellige fasene og seriene innad i fasene naturlig har føjet seg til hverandre - i spill og motspill. Rundt årtusenskiftet er det som om det skjer en kambrisk eksplosjon. Fra da av oppstår en rekke nye...

I 1989 ble "Forbarmelsen" innviet til Lilleborg kirke - en 66 meter lang glassmalerifrise som brer seg som Guds omfavnende armer rundt menigheten i kirkerommet (se essayet Himmelsk gatekunst). I anledning dette verket studerte Pahr-Iversen glassmaleriene til Bazaine og Le Moal i henholdsvis Saint-Séverinkirken i Paris og Saint-Vincentkatedralen i...

På 80-tallet introduseres det de fleste assosierer med Pahr-Iversens ikoner. Han har riktignok brukt tittelen "ikon" også tidligere, men det er først nå den sentrerte formen ser dagens lys - slik det ble forespeilet i serien Det åpne vindu. I 1980 malte Pahr-Iversen en serie ikoner med ett sentralbilde og ca. 14 omliggende småbilder. Bildene er...

Syttitallet utgjør en ny fase i Kjell Pahr-Iversens kunstnerskap. Fra høsten 1969 oppholdt han seg i Paris i lengre perioder. Han bodde og arbeidet på Cité Internationale des Arts. Der ble han kjent med Isaac Celnikier (1923-2011) som introduserte ham for kunstsamleren og galleristen Camille Renault (1904-1984) - noe som resulterte i at...

Lyset er en grunnleggende livsbetingelse og spiller da også en hovedrolle i all kunst- og kulturhistorie. Fenomenologisk er lys noe annet enn elektromagnetiske stråler som varmer tilværelsen og gjør den synlig. Lyset fremstår snarere som en substans som ligger til grunn for hele tilværelsen. Slik er det også i 1. Mosebok, hvor lyset er Guds...

Det er blitt vanlig å knytte Pahr-Iversen til CoBrA - som er riktig, men også delvis misvisende. Målet med kunst er ifølge dem er å uttrykke det felles ubevisste for dermed å kunne forene klasser i en splittet verden. Mange av dem knyttet seg til et psykoanalytisk og sosialistisk-eksistensialistisk grunnsyn. Ifølge CoBrA ligger folkekunst og kunst...

Kjell Pahr-Iversen fortsatte å lage tegninger med trykksverte også etter amsterdamoppholdet. Disse fremstår imidlertid annerledes enn de tidligere tegningene. Motivet er ikke lenger religiøst og ikonisk tiltalende, og formen er det heller ikke. Her er det selve strektegningen som står i fokus, ikke det tidligere subtile og mystiske samspillet...

Kjell Pahr-Iversen åpner det hele med det lyseste og vakreste tema av dem alle - med Ham som er selve opphavet til vår sivilisasjon og kultur. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Da jeg første gang så denne tegningen fra 1961 av Kristus ble jeg helt stum. Jeg erfarte simpelthen å stå under...